E6 Roterud – Storhove
Vi jobber med løsninger som gjør at vi kan starte å bygge ny E6 fra Roterud i Gjøvik kommune til Storhove i Lillehammer kommune så fort som mulig.
Utfordringer med dagens vei
Dagens vei har flere utfordringer når det gjelder både kvalitet og fartsgrense. En vei med to felt er ikke egnet for den mengden trafikk vi har verken i dag eller i fremtiden. På E6 er det flere steder hvor det er fysisk midtdeler som hindrer forbikjøring.
Det er få gode alternative veier på store deler av strekningen i dag. Nødetatene sliter også med å nå ulykkessteder raskt nok, noe som gjør beredskapen i regionen dårligere.
-
Fakta om veien
Vi planlegger ny E6 fra Roterud i Gjøvik kommune til Storhove i Lillehammer kommune.
- Veien er en del av den helhetlige utbyggingen av ny E6 mellom Moelv og Øyer
- 23 kilometer firefelts motorvei med 110 kilometer i timen
- En ny tunnel på cirka fire kilometer
- Ny bro over Lågendeltaet ved Hovemoen
-
Hva skal veien løse?
Den nye veien gjør det tryggere å kjøre, forbedrer muligheten for å komme seg fram og stimulerer til vekst og utvikling i Innlandet og andre regioner. Den binder sammen kommunene rundt Mjøsa, og områdene rundt, som har over 200 000 innbyggere til sammen.
Veien er viktig for å knytte regioner tettere sammen. Den vil ha stor betydning på både person- og godstransporten i områdene rundt Oslo, Trøndelag og i spesielt Nordvestlandet.
- Planen for den nye veien
Når starter byggingen av Roterud - Storhove?
Vi planlegger ny vei mellom Roterud og Storhove. Vi samarbeider med vår leverandør AF Gruppen. Målet er å finne løsninger som lar oss starte byggingen så fort som mulig.
Dette må være på plass før vi starter å bygge:
- Vi må forhandle ferdig med totalentreprenør
- Vi må også sikre at entreprenøren har tillatelse til å arbeide på de riktige stedene langs anlegget. .
- Interne beslutninger i Nye Veier vil avgjøre om prosjektet kan gjennomføres innenfor budsjett.
Ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat - en balanse mellom samfunns- og verneinteresser
Planleggingen av ny E6 forbi Lillehammer har tatt mange år. En viktig del av jobben har vært å finne den beste måten å krysse Lågendeltaet naturreservat på, uten å ødelegge miljøet mer enn nødvendig. Uansett hvor vi velger å legge veien, må den nye E6-en gjennom Lillehammer krysse Lågen og reservatet.
Vi har vurdert flere alternativer for hvor vi skal plassere brua over Lågen. Løsningen som er vedtatt er det vi og våre fagfolk mener er den beste når vi ser på alle tingene vi må ta hensyn til. Målet vårt er å bruke mest mulig av den nåværende E6-en, samtidig som vi tar vare på det som fungerer bra og oppgraderer veien der det trengs.
For å redusere og gjøre opp for ulempene, har vi utviklet flere miljøtiltak i forbindelse med veibyggingen gjennom Lågendeltaet.
Avbøtende tiltak
-
Smalere vei og redusert arealbeslag
E6 blir smalere enn det som var opprinnelig planlagt. Veien og tunnelen blir tre meter smalere, fra 23 til 20 meter. Det sparer 40 dekar med landbruksjord, skog og strandsone som ellers ville blitt påvirket av utbyggingen. Det betyr også at det blir mindre sprengning og flytting av masser.
Det er med på å gi mindre utslipp av klimagasser og bruk av materialer i forbindelse med byggingen.
-
Ny brutrasé og bruløsning
Brua som skal bygges over Lågendeltaet kalles en fremskyvningsbro. Det betyr at brua bygges på land, og skyves deretter ut over reservatet. En fordel med denne typen bro er at byggingen kan tilpasses tidspunkter som tar hensyn til det sårbare naturmangfoldet i reservatet, og det meste av arbeidet kan gjøres utenfor selve reservatet.
Den nye brua over Lågen blir plassert tre kilometer lenger nord for dagens bru. Dette flytter mye trafikk bort fra Lågens utløp til Mjøsa, som er et viktig beiteområdene for fugler under trekkperiodene.
Lengden på brua er i løpet av planleggingsprosessen redusert fra 960 til 540 meter. Bredden er redusert fra 23 til 19 meter. I tillegg vil en tunnel på vestsiden av Lågen bidra til å redusere belastningen på området og verne naturverdiene langs Mjøsa og Lågen ved å flytte trafikken inn i en ny tunnel.
-
Tiltak for fuglelivet
For å redusere faren for at fugler kolliderer med høyspentlinjer, planlegger vi å sette opp visuelle markører som gjør ledningene mer synlige.
For å minske forstyrrelsen av dyrelivet på grunn av støy og lys, skal vi også bygge støy- og lysskjermer langs den eksisterende veibrua forbi Lillehammer sentrum.
I tillegg vil vi opprette krattskogområder som er viktig for småfuglenes reproduksjon og matbehov.
-
Vern av Balbergejuva og Evjudalen
Vi skal starte en prosess for å verne Balbergejuva og Evjudalen som en del av Lågendeltaet naturreservat.
-
Vern av nytt naturreservat
For å kompensere for de negative virkningene av en ny bru over Lågen, har vi opprettet et nytt naturreservat på 793 dekar ved Hundorp i Gudbrandsdalen. Dette kalles Rykkhustjønnin naturreservat.
Det nye verneområdet vil bevare et stort og variert våtmarksområde rundt Gudbrandsdalslågen. Dette området inkluderer grunnvannsområder, næringsrike tjern, flomløp, flomskogsmark og åpen flomfastmark.
Ved å verne Rykkhustjønnin naturreservat øker det totale verneområdet med 766 dekar.
-
Vern av Gausadeltaet
Regjeringen har bestemt seg for å sette i gang en prosess for å se om det er mulig å restaurere og verne deler av Gausadeltaet, som er tilknyttet Lågendeltaet naturreservat.
Dette kan i være positivt for naturverdiene i området og kan føre til at Lågendeltaet naturreservat blir større, eller at det opprettes et nytt reservat i Gausa. Nye Veier vil lede dette arbeidet i samarbeid med myndigheter og fagmiljø.
