E6 Moelv – Roterud

Hva er gjort i planprosessen?

I 2022 varslet Nye Veier oppstart av reguleringsplanarbeidet for E6 Moelv–Roterud. Samtidig ble planprogrammet sendt på høring. Planprogrammet fastsetter hvilke temaer som skal utredes i planarbeidet, blant annet miljø, landskap, kulturmiljø og samfunnsmessige konsekvenser.

Sommeren 2023 valgte Nye Veier å gjøre foreløpig planmateriale tilgjengelig for offentligheten. Dette ga tidlig innsikt i prosjektet og la grunnlag for innspill og videre dialog. Gjennom høsten 2023 og vinteren 2023/2024 ble det gjennomført dialog med både offentlige og private aktører. Innspillene ble brukt aktivt i videre bearbeiding av planforslaget.

Et revidert planforslag ble våren 2024 oversendt Ringsaker og Gjøvik kommune for førstegangs planbehandling. I juni 2024 vedtok begge kommunene å legge planforslaget for E6 Moelv–Roterud ut på høring og offentlig ettersyn.

Høringen resulterte i flere merknader og innsigelser. Det videre planarbeidet har derfor bestått i å gjennomgå og vurdere innspillene, optimalisere løsninger og forsøke å finne avklaringer gjennom dialog med berørte parter og myndigheter.

I desember 2025 vedtok både Ringsaker og Gjøvik kommuner at kun alternativ 2 skulle fremmes til sluttbehandling. Kommunene fattet et prinsippvedtak for å tydeliggjøre sin anbefaling, og for å redusere usikkerheten som to alternative løsninger ville medføre – både for berørte parter og for andre pågående prosjekter i området.

Som følge av prinsippvedtaket ble reguleringsplanen for alternativ 2 bearbeidet og klargjort for en begrenset andregangshøring. Bakgrunnen for dette var mindre endringer i planforslaget, som medførte behov for å sende avgrensede deler av planen på ny høring. Den begrensede høringen hadde også som formål å få formell avklaring på gjenstående innsigelser etter offentlig ettersyn.

Gjenstående innsigelser

Etter den begrensede andregangshøringen gjensto fire innsigelser som ikke lot seg løse gjennom dialog. Følgende innsigelser måtte derfor meldes til mekling for å forsøke å komme frem til en omforent løsning:

• Innsigelse knyttet til utfylling i Mjøsa ved Møkkvika for alternativ 2

• Innsigelse til alternativ 2 på grunn av konflikt med viktig kulturmiljø i Brennerivika

• Innsigelse til manglende rekkefølgekrav om trafikksikkerhetstiltak på fv. 213

• Innsigelse til manglende rekkefølgekrav om etablering av gang- og sykkelveg fra Kalrasten til Roterud

Innsigelser knyttet til trafikksikkerhetsvurdering og gang- og sykkeløsning fra Kalrasten til Roterud ble løst gjennom mekling. Innsigelsene knyttet til utfylling i Mjøsa ved Moelv og til alternativ 2 som følge av konflikt med kulturmiljø ble derimot ikke løst.

Når partene ikke kommer til enighet gjennom mekling, skal reguleringsplanen sendes videre til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for endelig avgjørelse.

 Videre fremdrift

Nye Veier, Gjøvik kommune og Ringsaker kommune forbereder nå reguleringsplanen for oversendelse til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Bakgrunnen er at det fortsatt foreligger uløste statlige innsigelser til planforslaget for alternativ 2.

Før saken sendes til KDD, må reguleringsplanen sluttbehandles politisk i begge kommuner. Sluttvedtak var/er planlagt:

• Ringsaker kommune: 13. mai 2026

• Gjøvik kommune: 28. mai 2026

Kommunenes sluttvedtak, sammen med de uløste innsigelsene og kommunenes vurderinger, oversendes deretter til KDD for endelig avgjørelse.

I KDD skal det tas stilling til om reguleringsplanen kan vedtas slik den foreligger, eller om innsigelsene skal tas helt eller delvis til følge. Departementets vurdering vil særlig omfatte:

• utfylling i Mjøsa og konsekvenser for nasjonale miljøinteresser

• konflikt mellom alternativ 2 og viktig kulturmiljø i Brennerivika

KDDs vedtak er endelig. Det er usikkert hvor lang behandlingstid departementet vil ha, men det forventes en avgjørelse i løpet av høsten 2026. 

Hva skjer etter vedtatt reguleringsplan?

Når reguleringsplanen er vedtatt, kan prosjektets endelige omfang og konsekvenser fastsettes. Prosjektet kan da vurderes for prioritering i Nye Veiers portefølje.

Hvilke prosjekter som prioriteres til utbygging, avhenger av samlet samfunnsøkonomisk nytte og tilgjengelige statlige midler. Prosjekter med høyest nytte vil bli prioritert først. Etter at et prosjekt er prioritert for utbygging, må det påregnes om lag to år før anleggsstart.

Her kan du se en visualisering av hvordan E6 mellom Moelv og Roterud er planlagt.

• Vi planlegger å bygge en ny firefelts motorvei fra Moelv i Ringsaker kommune til Roterud i Gjøvik kommune. 

• Da vi vurderte de to alternative traseene, lette vi etter løsninger som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
• Stortinget har bedt oss om å prioritere prosjektene våre basert på samfunnsøkonomisk nytte.
• Begge alternativene har omtrent samme kostnad.
• Våre undersøkelser viser at det søndre alternativet gir best samfunnsøkonomisk nytte totalt sett. Dette alternativet reduserer reiseavstanden mellom Hamar og Gjøvik med 1,9 kilometer
• Forskjellen mellom Hamar og Lillehammer er bare 0,5 kilometer mellom de to alternativene. 
• Kortere vei betyr redusert reisetid, lavere reisekostnader og bedre fremkommelighet for bilister og godstransport, samtidig som det er bedre for miljøet.

• Prosjektet må være samfunnsøkonomisk lønnsomt og mulig å gjennomføre, samtidig som det skal ha liten påvirkning på natur, miljø og klima.
• Begge alternativene inkluderer en mindre bru og gjenbruk av dagens Mjøsbru.
• Vi vil bruke store deler av den eksisterende E6 ved å bevare det som er bra og forbedre det som trengs.
• Ved å redusere hastigheten til 100 kilometer i timen kan vi gjenbruke mer av dagens vei.
• Dette gir oss også større mulighet til å tilpasse veien til terrenget.
• Vi vil beholde dagens bru sllik at den kan brukes av fotgjengere og syklister. Det gjør at den nye brua kan bygges både smalere og lettere.
• Ved å trekke veien lenger inn på land, reduseres utfyllingen i Mjøsa med 85 prosent sammenlignet med kommunedelplanen.
• En mindre fylling reduserer behovet for transport av masser til og fra anleggsområdet og mengden mudder som må håndteres.
• Ingen av de to alternativene påvirker vernede naturområder.
• Veien vil gå på land i Paradisvika i Biri. Det betyr at vi unngår inngrep i gruntvannsområdet som er viktig for fugl og fisk.
• Dette området er et supplement til Svennesvollene naturreservat og Eriksrudberget.
• Selv om vi bevarer strandsonen, vil den nye veien ta litt mer dyrket jord enn planlagt.
• Totalt har disse løsningene redusert klimagassutslippene med 35 prosent.
• Vi har valgt materialer som gjør det mulig å kutte enda mer i klimagassutslippene når vi bygger.