Hva skal løses?
Vi stiller noen grunnleggende spørsmål når vi forbereder til det videre arbeidet med konkret planlegging. Vi vurderer om det er best å bygge ny vei eller bruke deler av den eksisterende veien på nytt. Vi ser også på hvor lang veien blir, hvor kryssene skal plasseres, behov for broer, tunneler, over- og underganger.
Hvordan skal vi redusere konsekvensene?
Hvordan kan vi redusere utslippene av klimagasser?
Hva er riktig veistandard for å løse utfordringene?
Hvordan kan vi bruke den eksisterende veien?
Hvor mange ulykker er det?
Hvor viktig er det at reisen blir kortere?
Hvor ofte er det problem å komme frem i tide?
Hvilken betydning har veien for sikkerheten i samfunnet?
Hvordan kan veien skape utvikling i regionen?
Med svarene på disse vurderingene er det mulig å gjøre de første beregningene av kostnadene.
Dette må sees i lys av at vi må ta hensyn til menneskene som bor i nærheten av veien, mer bærekraftige løsninger, hvor mye areal som blir brukt, utslipp av klimagasser, miljøet og naturen generelt, og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Før vi går til det faktiske arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan, bruker vi mye tid på forberedelser. Ofte har det allerede bllitt gjennomført omfattende utredninger og arbeid, som vi kan bygge videre på.
- Hva som allerede er gjort av planlegging. Vi har overtatt flere prosjekter fra Statens vegvesen, og da må vi gå gjennom det som finnes av faglige utredninger og dokumentasjon.
- Vi vurderer om det er behov for utredninger som kan supplere vårt bilde. Det kan være behov for ytterligere utredninger, som gjør planleggingen bedre. Da kan vi varsle oppstart av planarbeidet.
Arbeidet med å planlegge veier skal være effektivt og smidig. Folk som bor i nærheten, forventer svar på planleggingen så raskt som mulig.
Før vi starter arbeidet med en reguleringsplan er vi også avhengig av kontakt med alle som er berørt av veien. Vi tar tidlig kontakt med grunneiere, kommuner, fylkeskommuner, statlig forvaltning og andre involverte for å skape en god dialog.
Hvordan tar vi hensyn?
-
Miljø
Når vi planlegger veier er det viktig og nødvendig å ta vare på naturen og miljøet. Vi må følge statens krav og forventninger når det gjelder bærekraft, klima og miljø.
Når vi planlegger veier ser vi spesielt på tre viktige miljøhensyn:
- Bevare naturen: Vi prøver å begrense skaden på viktige naturområder og unngå å bygge på nye områder hvis vi kan gjenbruke eksistrende vei.
- Bruke ressursene klokt: Vi vil gjøre vårt beste for å bruke materialene våre på en smart måte, for eksempel ved å gjenbruke og unngå overskudd av masser.
- Følge miljøkravene: Vi lover å følge alle regler for å beskytte miljøet og redusere negativ påvirkning fra veibyggingen.
For å ta vare på miljøet mens vi bygger veier, har vi tre tema vi legger vekt på:
- Minske påvirkningen: Vi prøver å begrense skadene veiene våre kan skape. Vi passer på å oppfylle alle krav og unngå situasjoner som negativt påvirker mennesker, natur og miljø.
- Bærekraftig bruk av ressursene: Vi vil bruke ressursene våre på en smart måte. Det betyr å gjenbruke materialer der det er mulig å være nøye med hvordan vi håndterer massene fra veibyggingen.
- Følge miljøregler: Vi lover å følge alle regler for beskytte miljøet. Vi vil også rapportere om noe går galt underveis.
-
Klima
Bygging av veier gir utslipp av klimagasser. Det er et mål at vi reduserer utslippene og planlegger og bygger veier som gir minst mulig skade på klimaet. Gjennom hele planleggingen beregner vi mengden utslipp av klimagasser fra byggingen. Da kan vi ta bedre valg for klima og miljø.
Vi har klare klimamål:
- 50 prosent reduksjon av utslipp av klimagasser fra bygging innen 2030.
- 75 prosent reduksjon av utslipp av klimagasser fra drift og vedlikehold innen 2030.
- Vi jobber også for å begrense utslippene som kommer fra å påvirke skog, myr og andre områder, som lagrer mye klimagasser.
-
Gjenbruk av gamle veier
Å bygge helt nye veier tar plass og påvirker naturen og miljøet negativt. Derfor ser vi nå på å bruke de gamle veiene våre igjen i stedet. Vi er opptatt av å ta vare på naturen, landbruket og områdene folk bruker til friluftsliv. Derfor tenker vi alltid på om vi kan gjenbruke de veiene vi allerede har.
Hva betyr egentlig gjenbruk?
Vi begynner å tenke på gjenbruk allerede i starten av planleggingen av nye veier. Det er ikke alltid det er mulig, eller den beste løsningen, men det blir alltid vurdert med tanke på både kostnader og miljøkonsekvenser. Gjenbruk kan for eksempel være å bruke samme veiruten som den gamle veien, eller ta i bruk broer, tunneler eller asfalt fra den gamle veien. Det kan også bety å bygge litt ved siden av den gamle veien.
Fordeler og ulemper med å bruke de gamle veiene på nytt
Fordeler:
- Mindre utslipp: Ved å bruke mindre materialer sparer vi på utslippene som kommer fra å lage dem. Dette gjelder spesielt materialer som betong, stål, asfalt og kalksement.
- Bedre bruk av masse: Å bygge vei betyr ofte at det blir mye graving og sprenging, noe som gir mye masse som skal håndteres. Å bruke eksisterende materialer gir bedre utnyttelse av ressursene.
- Sirkulær økonomi: Gjenbruk av eksisterende veier og materialer reduserer behovet for nye ressurser.
- Enklere bygging: Mindre behov for å bygge nytt betyr mindre arbeid og mindre bruk av diesel i anleggsmaskiner.
- Mindre endringer i landskapet: Gjenbruk kan redusere behovet for store endringer i landskapet, men kan også føre til behov for oppgraderinger av eksisterende veier.
Ulemper:
Mer bråk for de som bor langs veien: Når vi gjenbruker gamle veier, kan det føre til mer støy og forstyrrelser for de som bor langs veien. Men dette kan vi prøve å dempe med støyskjerming og andre tiltak.
Noen eksempler på gjenbruk av veier:
E18 mellom Kragerø og Bamble: Det er mulig å bruke dagens E18.
E6 mellom Moelv og Roterud: Vi kan bruke deler av dagens E6.
E6 mellom Roterud og Storhove: Vi kan bruke deler av dagens vei langs Mjøsa
E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal: Vi kan bruke syv kilometer av dagens E39.
