E6 Moelv – Roterud
Her skal vi utvikle en vei som er omtrent elleve kilometer lang, og som inkluderer ny Mjøsbru. Den nåværende Mjøsbrua skal fortsatt brukes, men bare for saktegående trafikk, samt gående og syklende.
Gi merknad om ny E6 mellom Moelv og Roterud
Nye Veier har utarbeidet en detaljreguleringsplan for ny E6 mellom Moelv og Roterud, som nå har vært ute på offentlig høring. Planen inneholder to alternative løsningsforslag: alternativ 1 og alternativ 2.
Fristen for å komme med merknader til planforslaget var 19. september 2024 og høringsperioden er avsluttet.
Her er mer informasjon om prosjektet Medvirkningsportal
Kontaktinformasjon: E-post til E6_MR@cowi.com eller adresse COWI AS, Nedre Storgate 6, 3015 Drammen.
Oppdateringer
Informasjonsmøter om detaljreguleringsplan for E6 Moelv – Roterud
I samarbeid med Ringsaker og Gjøvik kommuner inviterer Nye Veier til informasjonsmøter om forslag til detaljreguleringsplan for E6 Moelv - Roterud.
Klart for høring av reguleringsplan for E6 mellom Moelv og Roterud
Nye Veier har utarbeidet en detaljreguleringsplan for ny E6 mellom Moelv og Roterud, som nå er på offentlig høring. Planen inneholder to alternative løsningsforslag: alternativ 1 og alternativ 2. Fristen for å komme med merknader til planforslaget er 19. september 2024.
Snart ser du denne flåten på Mjøsa igjen – det er viktig at alle holder god avstand
Nye Veier skal igjen i gang med prøvepeling for å få mer kunnskap om grunnforholdene i Mjøsa. Sikkerheten til personellet og båtfolkene på Mjøsa står i høysetet. I starten av uke 26 vil innbyggere i Mjøsregionen på nytt få øye på den store flåten som skal utføre en rekke prøvepelinger utenfor Moelv.
Nye Veier har oversendt forslag til reguleringsplan for ny E6 Moelv – Roterud
Nye Veier har utarbeidet to reguleringsplanforslag for E6 Moelv – Roterud som nå sendes til videre behandling i Gjøvik og Ringsaker kommune.
Gjenbruk av Mjøsbrua
Vi planlegger å bygge en ny firefelts motorvei fra Moelv i Ringsaker kommune til Roterud i Gjøvik kommune.
To alternative traseer
Da vi vurderte de to alternative traseene, lette vi etter løsninger som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Stortinget har bedt oss om å prioritere prosjektene våre basert på samfunnsøkonomisk nytte. Begge alternativene har omtrent samme kostnad. Våre undersøkelser viser at det søndre alternativet gir best samfunnsøkonomisk nytte totalt sett. Dette alternativet reduserer reiseavstanden mellom Hamar og Gjøvik med 1,9 kilometer, mens forskjellen mellom Hamar og Lillehammer er bare 0,5 kilometer mellom de to alternativene. Kortere vei betyr redusert reisetid, lavere reisekostnader og bedre fremkommelighet for bilister og godstransport, samtidig som det er bedre for miljøet.
Økt gjenbruk og redusert omfang
Prosjektet må være samfunnsøkonomisk lønnsomt og gjennomførbart, samtidig som det skal ha lav påvirkning på natur, miljø og klima. Begge alternativene inkluderer en mindre bru og gjenbruk av dagens Mjøsbru.
Vi vil bruke store deler av den eksisterende E6 ved å bevare det som er bra og forbedre det som trengs. Ved å redusere hastigheten til 100 kilometer i timen kan vi gjenbruke mer av dagens vei. Dette gir oss også større mulighet til å tilpasse veien til terrenget. Vi vil beholde dagens bru for fotgjengere og syklister, noe som gjør at vi kan bygge en smalere og lettere ny bru.
Ved å trekke veien lenger inn på land, reduseres utfyllingen i Mjøsa med 85 prosent sammenlignet med kommunedelplanen. Dette reduserer behovet for transport av masser til og fra anleggsområdet og minsker mengden mudder som må håndteres.
Ingen av de to alternativene påvirker vernede naturområder. Veien vil gå på land i Paradisvika i Biri, slik at vi unngår inngrep i gruntvannsområdet som er viktig for fugl og fisk. Dette området er et supplement til Svennesvollene naturreservat og Eriksrudberget.
Selv om vi bevarer strandsonen, vil den nye veien ta litt mer dyrket jord enn planlagt. Totalt har disse løsningene redusert klimagassutslippene med 35 prosent. Vi har også valgt materialer som gir oss store muligheter for ytterligere kutt i klimagassutslippene under byggingen.
-
Fakta om veien
- 11 kilometer ny vei
- Ny Mjøsbru
- Firefelts motorvei med fartsgrense på 100 kilometer i timen
-
Hva skal veien løse?
Veien skal korte ned reisetiden og gi bedre trafikkflyt.
-
Plandokumenter
Arbeidet med reguleringsplanen vi nå jobber med, baserer seg på kommunedelplanene som er vedtatt av kommunestyret i Ringsaker og Gjøvik kommune. Kommunedelplanene gir på et overordnet nivå føringer for arealbruken i kommunen.
Tidslinje
I 2022 varslet Nye Veier oppstart av reguleringsplanarbeid for E6-prosjektet. På samme tid som det ble varslet oppstart, ble planprogrammet sendt på høring. Planprogrammet har til hensikt å si noe om hva som skal utredes
Sommeren 2023 valgte Nye Veier selv å tilgjengeliggjøre foreløpig planmateriale for offentligheten. Høsten og vinteren 2023/2024 har det vært gjennomført dialog med både offentlige og private aktører knyttet til planforslaget.
Dialogen har resultert i et revidert planforslag som våren 2024 ble sendt til Ringsaker og Gjøvik kommuner for 1. gangs planbehandling.
Juni 2024 vedtok begge kommuner at planforslaget kunne sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. 19. september var fristen for å sende inn merkander.
Nye Veier går nå gjennom alle merknadene. Merknadene besvares ikke til hver enkelt innsender, men samles i et felles dokument og kommenteres av Nye Veier.
Dette dokumentet sendes sammen med reguleringsplanforslag til politisk behandling og vedtak i Gjøvik og Ringsaker kommune. Det vil da være opp til politikerne å vurdere om reguleringsplanforslaget balanserer de forskjellige hensyn på en god nok måte.
Når reguleringsplanen er vedtatt, kan det endelige prosjektomfanget og konsekvensene av tiltaket beregnes. Prosjektet er da modent for å kunne prioriteres til utbygging av Nye Veier. Prioriteringstidspunkt vil være avhengig av de andre prosjektene fra Nye Veiers portefølje.
De prosjektene med høyest samfunnsøkonomisk nytte skal prioriteres til utbygging først. Antall prosjekter som prioriteres for bygging vil begrenses av de til enhver tid tilførte statlige midler. Etter prioritering vil det ta rundt to år før anleggsstart.