Porteføljestyring - mer for pengene
Nye Veier har ansvar for å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde de veiene og banene som vi har fått tildelt. For å holde et jevnt og høyt aktivitetsnivå, jobber vi med planer for flere strekninger og prosjekter samtidig. Slik kan vi alltid ha prosjekter som er klare til å bygges ut.
Målet er å bygge sammenhengende og trygge hovedveier, forbedre eksisterende strekninger, bruke pengene mer effektivt, og bidra til at flere områder blir gode steder å bo og jobbe. De nye veiene skal gi mest mulig nytte for trafikantene, samtidig som vi tar hensyn til natur, miljø og klima.
Vi skal prioritere de strekningene som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet, altså der fordelene for samfunnet er størst sammenlignet med kostnadene. For å gjøre dette, bruker vi en metode for helhetlig porteføljestyring. Dette er kjernen i måten vi vurderer og prioriterer prosjektene på, og sikrer at samfunnet får mest mulig igjen for pengene. Porteføljestyringen er viktig for selskapets ressursbruk, vurderinger av hvilke strekninger og prosjekter i planporteføljen vi jobber med først, og hvilke som er mest modne for formell planoppstart.
Samfunnsøkonomiske beregninger i planporteføljen
Prosjektene med best samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir i utgangspunktet prioritert først. I en samfunnsøkonomisk analyse vurderes alle vesentlige virkninger av prosjektene. Det gjelder både virkninger som måles i kroner, som investeringskostnader og drift- og vedlikeholdskostnader, og virkninger som ikke kan måles i kroner, som blant annet miljøpåvirkning og effekter på samfunnssikkerhet. Både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser tas med når styret bestemmer rekkefølgen på prosjektene.
For at prosjektet skal prioriteres for utbygging må det foreligge en godkjent reguleringsplan. Stortinget må også ha vedtatt bompengefinansiering og vi må ha signert avtale med staten om utbygging av prosjektet.
Status per januar 2025 - oppdateres medio 2025
| Prosjekt | NNB | Ikke prissatte vurderinger | Vedtatt reguleringsplan | Veiutbyggingsavtale/ bompengevedtak |
| E6 Ulsberg – Berkåk | 0,95 | Kommer ved en senere revisjon | ✅ | ✅ |
| E6 Sjoa – Otta | 0,33 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ❌ |
| E39 Blørstad – Lyngdal | 0,29 | Kommer ved en senere revisjon | ✅ | ✅ |
| E6 Selli – Asp | 0,17 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ❌ |
|
E39 Eigersund – Bjerkreim (Haugtjørn – Storshei) |
0,07 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ❌ |
| E18 Ytre Ringvei | 0,06 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ❌ |
| E18 Bamble – Kragerø | -0,13 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ✅ |
| E39 Moi – Ualand (Bilstad) |
-0,18 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ❌ |
| E6 Elstad – Frya | -0,2 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ❌ |
| E6 Moelv – Roterud | -0,22 | Kommer ved en senere revisjon | ❌ | ✅ |
Tabellforklaring:
Tabellen viser hvilke prosjekter som per nå har best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Utbedringsstrekninger som rv. 13 og E136, samt fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen, behandles separat og er ikke med i denne oversikten.
Hva kan påvirke og endre rekkefølgen i porteføljeplanen?
Planarbeid og endringer i prosjektene gjør at det med stor sannsynlighet vil bli endringer i samfunnsøkonomisk lønnsomhet og rekkefølgen på prosjektene i oversikten. Dette er en naturlig del av planarbeidet, og kan skje helt frem til styret tar beslutningen om at hvilket prosjekt som skal settes i gang.
Målet er å finne det beste alternativet av hvert enkelt prosjekt.
Det er flere faktorer som kan påvirke rekkefølgen:
1. Endringer og forbedringer i konsepter og løsninger
For å utvikle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomfører vi mange og ulike typer utredninger, analyser og kartlegginger. Det er nødvendig for å ha et godt kunnskapsgrunnlag i planarbeidet. Vi videreutvikler prosjektene helt fram til formell planoppstart, og underveis i planprosessen som følge av innspill som kommer i høringer og offentlig ettersyn av planer.
I tidlig fase av arbeidet med et prosjekt vurderer vi hva som er de største problemene med dagens vei, og ulike måter å løse disse problemene på. Noen ganger løses problemene best ved å bygge helt ny vei. I andre tilfeller kan gjenbruk eller mindre tiltak på eksisterende vei være nok, som utbedring, rassikring, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, eller ombygging av den eksisterende veien. Vi vurderer plassering av kryss, behov for broer, tunneler og over- og underganger.
2. Oppdaterte og nye trafikkberegninger
Hvor mye trafikk det er på veiene i dag, og kommer til å bli i framtiden, betyr mye for den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektene. Litt forenklet kan man si at jo bedre framkommelighet vi kan få, desto mer nytte vil den nye veien gi for trafikantene i form av mer forutsigbar og kortere reisetid. Det å bidra til en enklere reisehverdag er et av hovedmålene med transportpolitikken i Norge.
Endringer i samfunnet påvirker folks reisevaner både når det gjelder fritidsreiser og jobbreiser. Nye reisevaneundersøkelser gjøres med noen års mellomrom, og endrede reisevaner kan gi store utslag i den beregnede trafikkmengden. Første reisevaneundersøkelse etter Covid-pandemien er nå gjennomført. Både reisevaner, befolkningsprognoser og anslag på fremtidig BNP påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektene. Forventningene knyttet til vekst i samfunnet er også justert ned, i forhold til tidligere anslag.
Både reduksjon i fremtidig BNP og endringer fra reisevaneundersøkelsen har ført til relativt store endringer i netto-nytte-beregningene (NNB -tallene).
3. Endringer i kostnader
I tidlig fase av prosjektarbeidet lager vi forenklede anslag på investeringskostnader og andre samfunnsøkonomiske kostnader, som utslipp av klimagasser. Etter hvert som prosjektet blir mer utredet og detaljert kan kostnadsbildet endre seg, som igjen får betydning for rekkefølgen i tabellen.
Bygging av infrastruktur har et betydelig klima– og miljøfotavtrykk. Dette kan være miljøpåvirkning, tap av natur eller arealbeslag. Kunnskapsgrunnlaget om ikke-prissatte miljøkostnader blir bedre ettersom planarbeidet pågår. Usikkerheten reduseres ettersom prosjektene utredes og detaljeres nærmere, og konsekvensene kan føre til at rangeringen av prosjektene endres.
Hvordan jobber vi med prosjekter som ikke er med i oversikten?
Resten av prosjektene vi har per i dag har lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn prosjektene i tabellen. For disse prosjektene jobbes det med prosjektutvikling med mål om å bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Gode kostnadseffektive løsninger i et prosjekt kan føre et prosjekt som i dag ikke er nevnt, inn på oversikten ved neste oppdatering av porteføljeplanen.
Tabellen oppdateres to ganger i året. Et godt samarbeid med lokale og regionale aktører er svært viktig for å finne løsninger som kan løfte et prosjekt slik at det ved neste oppdatering kan komme inn på oversikten, slik at det kan prioriteres høyere og dermed bygges ut raskere.
Rammer
Nye Veier har en rammeavtale med Samferdselsdepartementet, som sikrer finansiering til bygging og drift av veiene våre. Midlene dekker også planarbeid, prosjektutvikling og drift av selskapet. Den totale økonomiske rammen fra statsbudsjettet er i 2025 6,8 milliarder kroner. I tillegg kommer midler fra bompenger. Rammebetingelsene påvirker selskapets aktivitetsnivå både når det gjelder planlegging, utbygging og drift. Handlingsrommet utnyttes til enhver tid fullt ut.
Med dagens rammebetingelser og utbyggingskostnader vil det ikke være rom for nye utbyggingsprosjekter før i 2028/2029, utover prosjekter som allerede er prioritert for utbygging. Etter 2028/2029 vil det videre fremover i gjennomsnitt være ca. ett prosjekt i året som kan lyses ut og bygges ut. Mindre prosjekter på utbedringsstrekningene kommer i tillegg og kan bli igangsatt utenom de store utbyggingsprosjektene.
