Gå til hovedinnhold

Hvordan prioriterer vi?

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet handler om forholdet mellom nytten for samfunnet opp mot kostnaden med å gjennomføre tiltaket. Metoden for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet er gjennomarbeidet og utprøvd.

Maksimere nytte

Grønn pil opp, grafikk

Problem

  • Forsinkelser, dårlig fremkommelighet
  • Stenginger, ras, flom, skred
  • Manglende omkjøringsmuligheter
  • Lav samfunnssikkerhet
  • Drepte og alvorlig skadde i trafikken
  • Ikke-utløste potensialer for regional utvikling

Hva vil vi oppnå?

  • Redusert reisetid og reisekostnader
  • Færre stenginger og økt forutsigbarhet
  • Bedre omkjøringsmuligheter
  • Redusert antall drepte og hardt skadde i trafikken

Minimere kostnader

Rød pil ned, grafikk

Hva vil vi begrense?

  • Investeringskostnader
  • Drift- og vedlikeholdskostnader
  • Klimagassutslipp
  • Inngrep i verdifull natur
  • Tap av friluftsområder
  • Tap av kulturminne
  • Beslag av dyrka mark

Prissatte virkninger

Prissatte virkninger kan måles både i kroner, og konkret nytte og kostnad, som for eksempel:

•    Reisetid 
•    Reisekostnader
•    Trafikksikkerhet
•    Klimagassutslipp

Ikke-prissatte virkninger

Ikke-prissatte virkninger er effekter som ikke har en klar verdi i markedet, men som likevel er viktige for samfunnet, som for eksempel:

  • Kulturarv
  • Naturverdier
  • Estetikk
  • Rekreasjon
  • Samfunnsikkerhet

Noen ganger kan ikke-prissatte virkninger være så betydningsfulle at de avgjør om et tiltak blir gjennomført eller ikke. Dette kan for eksempel være tilfelle når et område som er vernet eller har truede arter eller kulturminner blir påvirket. Det er også viktig å vurdere samfunnssikkerheten, det vil si hvordan veiene påvirker evnen til å opprettholde samfunnsviktige funksjoner og ivareta innbyggernes liv, helse og grunnleggende behov.

Skal vi komme noen vei må veiene bygges

Vi prioriterer og bygger veiene med best bytte for samfunnet. Vi har stor aktivitet de kommende årene med å bygge viktige veier for samfunnet.

Det betyr også at det ikke kan settes i gang mange nye prosjekt utover de som nå bygges, og de som er besluttet å sende på anbudskonkurranse.

Finansene er begrenset

Hvor mange veier vi kan bygge i løpet av året henger sammen med hvor store inntekter vi har. Den største delen av vår økonomiske ramme går til noen av de største prosjektene våre.

Vi har inntekter på omtrent ti milliarder kroner per år. Fire milliarder av disse inntektene kommer fra bompengeselskapene, og kreves inn gjennom bompenger når veiene blir åpnet. Seks milliarder bevilges over statsbudsjettet. 

Fast pris for staten

Vi har en avtale med Samferdselsdepartementet om hva veiene skal koste. Departementet betaler den avtalte prisen, selv om det kan bli dyrere å bygge veien enn først planlagt. I 2022 og 2023 ble det dyrere å bygge veier, men vi fikk ikke mer penger til å dekke økningen. Derfor måtte vi utsette utviklingen og byggingen av flere veier.

Mer for pengene

Ved å bygge veier til en lavere pris kan vi få flere nye veier for de pengene vi har til rådighet. Med andre ord: vi får mer vei for pengene. 

Økonomiske forpliktelser

Vi har en avtale med Samferdselsdepartementet som gir oss finansiering over statsbudsjettet de fire neste årene. Denne avtalen har en fast ramme. Dette gir oss mulighet til langsiktig planlegging og kontrakter med entreprenører.

Vi kan inngå kontrakter om bygging når vi har tilgjengelige økonomiske midler, og når planen er grundig gjennomarbeidet. Styret i Nye Veier avgjør hvilke  veier vi skal prioritere først, og når vi skal bygge dem.