Vi skal unngå, bevare, flytte eller restaurere matjord
Den nye veien som er under planlegging på E18 Kragerø - Bamble beslaglegger lite matjord. Det er likevel utarbeidet en egen matjordplan med tiltak for å bevare og restaurere matjord som kan bli berørt av veien.
Sist oppdatert: 11. desember 2024 kl. 12.40
Kartlagte jordprofiler (Foto: Sweco)
Nye E18 Kragerø – Bamble er om lag 18 kilometer og planlegges som firefelts vei med fartsgrense 100 km/t. Den nye veien vil berøre områder med matjord. Et sentralt mål i planleggingen har vært å unngå omdisponering av matjord. Det er utarbeidet en egen matjordplan med forslag for eksempel om erstatningsarealer. Dette er gjort for å sikre at all omdisponering av dyrket jord fortsatt kan brukes til jordbruksformål når veien er ferdig bygd.
– For å sikre riktig håndtering av matjord som påvirkes av samferdselsprosjekter, utarbeider vi matjordplaner i prosjektene våre. Disse planene kan for eksempel innebære tiltak for å flytte og midlertidig lagre matjord eller reetablere dyrket mark. Dette gjør vi for å bevare verdifull matjord under utbyggingen. Vi skal ganske enkelt unngå, bevare, flytte eller restaurere matjord. Prosjektet E18 Kragerø - Bamble er et godt eksempel nettopp på hvordan vi jobber for å finne løsninger for håndtering av matjord, sier plandirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.
Forslag til erstatningsarealer
Jordsmonnet på den dyrkede marken som skal endres eller omdisponeres er undersøkt og kartlagt. Dette vil sikre at matjorden kan gjenbrukes på en riktig og bedre måte.
– I arbeidet med planen har vi gjort et betydelig arbeid med løsninger for matjord. Dette gjør vi for å legge til rette for å utnytte matjorda som en ressurs for fremtidig matproduksjon. For eksempel har vi lagt vekt på å finne nye områder som ligger nær eksisterende dyrka mark for å støtte driften. Vi ønsker ikke å forringe matjorden, eller at det spres sykdommer eller ugress som kan redusere avlingene, sier prosjektleder plan Stian Blindheim i Nye Veier.
Når matjorden flyttes, er det viktig å gjenskape den opprinnelige lagdelingen når jorden legges tilbake. Dette er avgjørende for å bevare jordens dyrkingsegenskaper. De forskjellige lagene har ulik struktur, innhold av organisk materiale og biologisk aktivitet.
Illustrasjonen nedenfor viser hvordan jordlagene ser ut når de lagres naturlig.
Matjordplanen har som mål at erstatningsarealene skal bli fulldyrket jord etter reetablering, noe som innebærer at jorda kan pløyes.
Noen av de foreslåtte erstatningsarealene består av fulldyrket eller overflatedyrket jord, mens andre ligger på innmarksbeite. Matjordplanen legger til rette både for forbedring av jorden og utvikling av nye områder.
Selv om jordsmonnet i enkelte områdene kan ha visse begrensninger, kan dette forbedres ved å tilføre matjord fra den omdisponerte jorden som jordforbedrende tiltak. I andre områder vil det være behov for å tilrettelegge for nye områder hvor tilføring av matjord medfører nye områder med fylldyrket mark. All matjord skal gå tilbake til matjordproduksjon.
Les mer om prosjektet her.