Massedisponering

Siden prosjektet hovedsakelig består av tunneler, vil det bli et stort overskudd av steinmasser. Utbyggingen av E18 Ytre ringvei vil generere omtrent 3 millioner kubikkmeter (m³) steinmasser, tilsvarende rundt 300 000 lastebillass.

Det er utfordrende å finne bruksområder for det store overskuddet av tunnelstein nær anlegget. Nye Veier ønsker å finne samfunnsnyttige bruksområder for overskuddsmassene. Det er gjort en omfattende vurdering av ulike mottaksområder for å finne en nyttig og tilpasset bruk av massene. Målet er å redusere, gjenbruke og gjenvinne masser fremfor å deponere dem, og samtidig transportere massene kortest mulig for å begrense klimagassutslipp. Deler av tunnelmassen forventes å ha så god kvalitet at de kan brukes til å bygge opp veien.

Planen er at alle tunnelmassene transporteres ut i begge ender av tunnelen, til Vigebukta i øst og til Grauthelleren i vest. Tunnelstein fra tilførselstunnelene i Dalane vil transporteres gjennom tunnelen og ut ved Grauthelleren. Masser hentet ut via tunnelportalen i Vige vil hovedsakelig brukes til utfylling i Vigebukta til massebehovet for veianlegget er dekket. Overskytende masser vil transporteres på offentlig vei til masselagringsområdene vest for Grauthelleren.

Overskuddsmassene fra veiutbyggingen kan disponeres på områder vest for Grauthelleren, som ligger nær tunnelpåhugget og gir kort transportvei. Det er to alternativer for massedisponering, begge med kapasitet til å ta imot alle overskuddsmassene fra Ytre ringvei.

Alternativ A:

• Øygardsvatnet
• Restkapasitet i regulert massedeponi D og E (i reguleringsplan for E39 Kristiansand vest – Søgne øst, plan-ID 1452)

Alternativ B:

• Grauthellerheia
• Mjåvann vest
• Restkapasitet i regulert massedeponi D og E (i reguleringsplan for E39 Kristiansand vest – Søgne øst, plan-ID 1452)

Bruken av restkapasiteten i massedeponi D og E skal sikres gjennom en endring av reguleringsbestemmelsene i gjeldende reguleringsplan.

Øygardsvatnet, Mjåvann vest og restkapasiteten i de regulerte massedeponiene D og E har potensial for etterbruk som næringsareal, da fyllingene kan gi store byggbare flater nær eksisterende infrastruktur. Disse områdene reguleres derfor til kombinert formål LNF/Næring. Grauthellerheia reguleres til LNF-formål.

Basert på en samlet vurdering av virkninger for natur og miljø, økonomi og mulig etterbruk, anbefaler Nye Veier alternativ A fremfor alternativ B.

Masselagringsområdet Øygardsvatnet ligger der de to vannene som heter Øygardsvatnet ligger i dag. Området skal bygges opp til tre nivåer, hvor det øverste nivået er på høyde med den nye lokalveien i vest, og det nederste nivået er på høyde med den nye lokalveien i nord. Tur- og landbruksveier vil bli regulert som erstatning for de som blir fylt over. Området har kapasitet til å fylles med ca. 2 650 000 m³.

Masselagringsområdet Mjåvann restkapasitet D ligger nord for fylkesvei 492, der Mjåvatnet ligger. Området er regulert til massedeponi med friluftsformål i detaljreguleringen for E39 Kristiansand vest – Søgne øst. Det er allerede fylt ut masser her i forbindelse med utbyggingen av denne strekningen. Det er vurdert at det er kapasitet til å fylle ut ytterligere ca. 180 000 m³.

Masselagringsområdet Mjåvann restkapasitet E ligger sør for fylkesvei 492, like sør for Mjåvann restkapasitet D. Det er vurdert at det er kapasitet til å fylle ut ytterligere ca. 145 000 m³.

Masselagringsområdene Mjåvann restkapasitet D og E inngår i både alternativ A og B.

Masselagringsområdet Grauthellerheia ligger nordvest for Grauthellerkrysset og nord for fylkesvei 439 (tidligere E39), nær tunnelåpningen. Området har kapasitet til å fylles med ca. 1 800 000 m³.

Masselagringsområdet Mjåvann vest ligger vest for Mjåvann industriområde, på samme høyde som det tilgrensende næringsområdet. Området har kapasitet til å fylles med ca. 870 000 m³.

Masselagringsområdene Mjåvann restkapasitet D og E inngår i både alternativ A og B.

For mer informasjon, se Fagrapport massedisponering, Fagrapport anleggsgjennomføring og Fagrapport infrastruktur.